Møt Sofie Huijs fra TI Ung

Møter du Sofie, møter du et stort smil! Det er en energisk skuespiller, danser og sanger som i vinter startet i TI Ung. Sofie er oppvokst i Nord-Gudbrandsdalen, og er nok godt kjent for en del av teatrets publikummere. Hun har allerede debutert på Teater Innlandet, og med forestillingen Oksesult av Daria Glenter møtte hun i mars innlandspublikummet i en sterk og krevende forestilling om spiseforstyrrelser. Nå er hun i full gang med forberedelser til høstens produksjoner.
Her kan du bli bedre kjent med Sofie, ett av våre unge skuespillertalenter.

Født på en scene

Dine foreldre er scenekunstnere. Var du «dømt» til å gå samme vei?

-Jeg bodde i Nederland til jeg var 11 år, hvor pappa jobba som musiker og mamma som dansepedagog. Det var alltid sang og lek, dans og fjas hjemme, og alltid noe som skjedde. Jeg begynte å danse da jeg var fire år, og så lærte etter hvert pappa meg å spille saksofon. Jeg syntes det var veldig gøy å være med mamma på jobb når hun underviste. Jeg satt i en krok, helt stille, uten å bry meg om tegnesakene vi hadde med, og hadde fullt fokus på det som skjedde på scenen. Etter endt prøve gikk jeg opp på scenen selv, og tok inn alle inntrykkene. Jeg har fått høre at jeg var svært observerende som liten. Jeg synes fremdeles det er innmari givende å bare se. Jeg observerer folk, situasjoner, kroppsspråk, -og alt dette er jo en del av teater og skuespillerfaget. Jeg husker jeg så veldig opp til de store jentene mamma underviste. De var så kule, og det var veldig gøy å se på. Jeg vet ikke om jeg hadde blitt skuespiller uansett, men det er jo sannsynlig at all leken og all inspirasjon fra pappa og mamma i oppveksten var med på å gjøre at det ble slik. Jeg har også en to år yngre bror som driver med musikk; han tar master i musikkteknologi nå, og koder og skriver musikk, samt driver med lydteknikk. Vi flytta til Lesja fra Nederland, og senere til Dovre. Jeg følte meg veldig velkommen i Norge. Jeg er glad i forandring og jeg synes det er gøy med det nye, så jeg er veldig glad for at foreldrene mine tok det valget. Jeg har lurt på hvordan livet mitt hadde vært hvis ikke de jobbet med det de gjorde, -man får det jo så naturlig inn i livet gjennom en slik oppvekst, og man blir påvirka i en viss retning, men jeg har aldri følt noe press, -jeg synes bare det har vært ufattelig gøy selv.

Allsidig

Hvilken bakgrunn har du?

-Jeg er utdannet skuespiller, sanger, og danser med en BA fra NTNU i musikkvitenskap med jazzvokal (2014-2017), og en BA fra Musikkteaterhøyskolen (2016-2019). Jeg har sceneerfaring fra ung alder av, og har medvirket i flere musikaler, forestillinger og konserter. Mitt første møte med teater var på Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdalen. Der fikk jeg spille Sandy i Grease (2011), og det var helt fantastisk å være med på! Da var det Arild Halvorsen som hadde regi, som jeg nå har møtt igjen her på Teater Innlandet (Arild er blant annet nestleder i teatrets styre). Det er veldig gøy! Ungdomsmusikalen har betydd mye for meg, og jeg ser på tilbudet som svært viktig for ungdommene i regionen. Ungdomsmusikalen gjorde så jeg også ble med i TGP Ungdomsteater, der vi satte opp blant annet Hamlet og Ti Små Soldater. Under utdanningen min på Musikkteaterhøyskolen noen år senere fikk jeg mine første dubbejobber, og dubbet masse ved siden av studiene, i tillegg til at jeg oversatte manus for dubbing, fra nederlandsk og engelsk. Etter endt utdanning jobbet jeg som danser i steppdanskompaniet Allure Tap Company, og gjorde flere forestillinger med teaterkompaniet Ask Scenekunst. Og SÅ fikk jeg komme hit til Hamar!

Drivkraft

Er scenekunst viktig? Og hva er det som driver deg?

-Jeg mener at teater er livsviktig for samfunnet vårt. Ved å fortelle historier minner vi hverandre på hvordan vi skal leve sammen, og her har teatret en unik evne til å kunne engasjere og endre, og å gi publikum en bevissthet rundt ulike kontekster, på en måte som bare kunst klarer, der hvor vi ikke lenger har ord for ting. Teater kan bryte våre rutiner, skjerpe sansene, og få oss til virkelig å se en verden – ikke bare ense den fordi vi er vant til alle uttrykkene. På denne måten kan publikum motta et budskap de ellers kanskje ikke ville vært mottakelige for, fordi de er tilstede og ser virkeligheten, istedenfor å bare kjenne den igjen. Dette er noe av det som driver meg mest med yrket mitt – å kunne være med på å utvikle et publikum.

Føler du at du er med på noe viktig når du deltar i samfunnsoppdraget teatret har?

-Ja, definitivt! Jeg mener at teatrets rolle i samfunnet er å ta opp samfunnets utfordringer, for å minne oss på hvordan vi bør leve og ta vare på oss selv og de rundt oss. Hvis jeg kan gjøre så noen i publikum sitter igjen med noe, -en ny tanke eller idé, så har jeg kanskje gjort verden til et litt bedre sted.

TI Ung

Nå er du 25 år. Hvorfor er talentsatsingen til Teater Innlandet, Talent Norge og Sparebankstiftelsen Hedmark viktig for din karriere?

-Det har vært fint å komme til Teater Innlandet. Jeg følte meg umiddelbart veldig velkommen her. Jeg har vært her på en audition tidligere, -og jeg følte at dette huset, -det er noe annet. Det er gode rom, og gode folk, og jeg har følt meg ønska fra start. Jeg har aldri jobba på et institusjonsteater før, så det er mye man skal sette seg inn i. Det var veldig gøy å føle på det å begynne å jobbe sammen med det faste ensemblet. Allerede den første dagen sammen kjentes det som vi hadde jobba sammen i mange år. Det var deilig å skli så lett inn i gruppa. Det første vi gjorde som ensemble var en workshop til et stykke for neste år. Nå er det mange ting på gang, vi har blant annet jobbet mye i teaterlaboratoriet, noe som er veldig interessant. Man lærer blant annet å se på regien på en annen måte, og man har stor påvirkningskraft. Forestillingene bygges fra scratch. Det er ikke ofte man får utforske på denne måten. Å få lov til å jobbe her på teatret gir meg trygghet – en mulighet til å kunne utvikle meg innenfor trygge rammer, og jeg føler at jeg har fått en ny familie her på teatret.

Framtida ligger åpen

Hva drømmer du om?

-Året 2020 var et år hvor vi ble nødt til å tenke annerledes, og dette merker jeg har vært med på å utvikle og utfordre teatrets form. Jeg syns det er spennende å se hvordan teater fortsetter å leve videre i alle år, tross utfordringer og endringer i samfunnet. Det sier litt om hvor viktig denne kunstformen er. Jeg drømmer allikevel om en mer normal tilværelse enn det vi har hatt den siste tida, og gleder meg til å slippe å ta hensyn til virus og smittevern. Jeg ser fram til å dra på turné og til å møte fulle saler med publikum! Jeg er en drømmer, -det har jeg alltid vært. Men jeg har faktisk aldri hatt noen drømmerolle. Man får jo ofte det spørsmålet, om man har en drømmerolle, så jeg har trodd lenge at jeg også måtte ha en drømmerolle, haha. Men jeg tror ikke det er så viktig for meg, egentlig. Uansett hva eller hvem man spiller skal man forsvare den rollen. Hvis man kan endre én eneste publikummer med sin formidling, er det selve drømmen for meg. -Kanskje kan jeg bidra til at det for publikum kan føles litt enklere å være menneske? Kanskje jeg kan være med på å gi en pause fra dritten i hverdagen? Kanskje kan folk kjenne seg litt igjen i tematikken? Det er slike ting som driver meg, at jeg kanskje kan gjøre noe bra for noen som ser på. Jeg digger det! Jeg synes det er gøy å fortelle ting litt annerledes. Å herme og etterligne, og å ta på alvor og tro på ting.
Vi har alltid fortalt historier. Hva som helst kan skje, men vi vil alltid fortsette å fortelle historier. Teater er udødelig.