Både latter og gråt

Folk trenger trøst i dag. Vi har hatt så mye å forholde oss til; pandemi, krig i Ukraina og trangere økonomi for mange. Jeg tror dette stykket kan skape emosjoner hos publikum. Vi søker etter noe nært og sterkt, med humor som «overlevelsestaktikk». Jeg føler selv at jeg har opplevd noe som tilskuer hvis jeg både har ledd og grått under en teaterforestilling.

Ordene kommer fra Lars Erik Holter, regissøren for John Nyutstumos avskjedsforestilling på Teater Innlandet – Før jeg glemmer at jeg elsker deg: Jeg elsker deg. Stykket er skrevet av den britiske dramatikeren og skuespilleren Pip Utton og handler om hvordan vi møter demens, – både som pasienter og pårørende.

Holter, opprinnelig fra Stavsjø i Ringsaker, har ingen selvopplevde erfaringer med demens i familien. Men et liv kan by på mange ulike sykdommer og skavanker, og Lars Erik har fått sin del av dem. Det ser han på som en fordel når han skal regissere teater om et følelsesladet tema som demens.

– Jeg har lest om, og sett, mange intervjuer om demens generelt og Alzheimers sykdom spesielt. I tillegg har jeg selv mange sykehusinnleggelser bak meg, og vet hvordan galgenhumor kan gjøre hverdagen lettere. Demens kan ofte føre til komiske situasjoner, og hvis vi gjør dette riktig vil ikke publikum oppfatte det som at vi gjør narr, men at vi letter litt på trykket. Ingen skal ha følelsen av at det er feil å le, men noen ganger vil det være kort vei mellom latter og gråt. Og hvis vi klarer å få publikum med på disse stemningsskiftene, ja, – da har vi oppnådd noe. Da vil det også ha skjedd noe intellektuelt med folk underveis. Emosjoner fører til nye innsikter. Det er jo i bunn og grunn dette vi i teatret er ute etter hele tida – å komme inn i kroppen på publikum.

Håp og støtte
Selv om han mener det er viktig å bringe humor inn i oppsetningen, understreker han at stykket ikke er en komedie. Det handler om hvordan man takler tunge utfordringer i livet,; om en mann som har sett kona si bli dårligere og dårligere, for deretter å oppdage at han selv blir rammet av demens. Dette er vanskelig å akseptere, men det viser seg at han har folk rundt seg som forstår hva de skal gjøre for å få ham til å føle øyeblikk av lykke, selv om han har Alzheimer.

– Det er antagelig mange blant publikum som har opplevd at noen i nær familie har vært i samme situasjon, og jeg håper de vil kjenne at de ikke er aleine. I stykket blir det satt ord på en tabubelagt sykdom som er vanskelig å snakke om. Vi konkretiserer og levendegjør situasjoner som publikum kan kjenne seg igjen i, og kanskje kan det gi folk håp og støtte. Vi ser jo i dag at det blir mindre og mindre sosial kontakt mellom folk. Denne forestillingen kan gi en liten påminnelse om at vi trenger mer enn en skjerm. Når det røyner på, må vi ha ekte folk rundt oss.

John Nyutstumos siste forestilling
Forestillingen er en monolog, med John Nyutstumo som eneste skuespiller på scenen. Lars Erik er full av lovord om samarbeidet med Teater Innlandet-veteranen, i det som vil være hans avskjedsforestilling på Teater Innlandet.

-Det er fantastisk å få jobbe med John. Han har 50 års erfaring fra scenen, og han er sjøllært. Jeg er utdannet både skuespiller og regissør fra Kunsthøgskolen i Oslo, hvor jeg nå er ansatt. Sånn sett er vi to motpoler, og det gir et veldig fruktbart samarbeid. Vi møtes veldig fint, har en god tone og mange felles referanser. I tillegg har John en herlig mørk humor, som tiltaler meg.

Forestillingen er en monolog, noe som gir en annen innfallsvinkel for både regissør og skuespiller. Lars Erik Holter er bevisst på at det må brukes litt andre virkemidler enn når han jobber med et ensemble.

– Med flere på scenen får skuespillerne «mat» fra de andre. De kan spille på hverandre. I en monolog må vi finne andre spillpartnere. Arbeidet med teksten er selvfølgelig viktig uansett hva slags forestilling man jobber med, men enda mer avgjørende i en monolog. Hva vil denne personen? Hva er nødvendig for ham å kommunisere? Hva kan fortelles med ord, og hva kan sies med kroppsspråk, scenografi, musikk og lys? Vi har andre elementer også. Skrift på veggen, et brev, en stemme og selvfølgelig den underliggende kommunikasjonen med publikum i salen, sier Lars Erik.

Godt å kommå hematt
Lars Erik Holter har spilt i og regissert forestillinger på flere av de største scenene i landet, men innrømmer at det pirrer litt ekstra når han skal gjøre en jobb for Teater Innlandet.

-Det er klart det er fantastisk å jobbe på scener som Det Norske Teatret eller Den Nationale Scene, men jeg kan ikke si annet enn at det kiler litt ekstra når jeg skal sette opp noe på teatret i mitt eget område. Så ja – det betyr mye for meg å gjøre noe i Innlandet. Det er støtt godt å kommå hematt!