En hemmelig skatt

_{Av Arve Fuglum}

«Jaja, jeg får lese den da», tenkte hun, da Teater Innlandet ga henne innspill om at Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis kunne egne seg på teaterscenen.
-Jeg gikk på biblioteket og lånte boka, og satte meg på kafé en lørdag for å lese litt i den. Der ble jeg sittende.

Slik forklarer regissør og dramatiker Nina Wester sitt møte med Sigrid Undsets første middelalderroman, som nå tar steget til scenen hos Teater Innlandet. Formiddagskaffen var for lengst blitt kald da Nina var ferdig med å lese boka fra 1909. Selv var hun blitt varm, og meldte raskt tilbake til teatret: «Ja, dette VIL jeg gjøre!»

-Det var en ukjent Undset-bok for meg, men jeg fant raskt ut at dette er en historie som har alt som skal til for å kunne bli godt teater. Jeg var litt overrasket også, og tenkte: «Jøss, skrev Undset sånne bøker?!» Her er det elementer av krim, kjærlighet, ære, krenkelser og hevn. Vi har råskap, drap og blod. Det er nærmest en thriller, der den rå menneskenaturen er løftet fram, sier Nina.

Nytt med historisk stoff
Nina Wester, opprinnelig fra øya Otterøya utenfor Namsos, er spesielt godt kjent for sine arbeider med dokumentarisk teater. Hun dramatiserte og regisserte blant annet Utvik Senior for teaterkompaniet Rimfrost og Hålogaland Teater, som mottok Årets Hedda i 2022. I så måte er det nytt for henne å jobbe med en historisk roman, som til overmål er skrevet for godt over 100 år siden.

-Ja, det er i og for seg det, siden jeg har jobbet mest med ny dramatikk. Samtidig har denne fortellingen en klar forbindelse til ting jeg er opptatt av: Politikk og kjønnsroller, sterke normer og religiøs brytningstid. Historien gir et klart bilde av hvordan samfunnsstrukturer legger premisser for menneskenes liv og vilkår. Det var interessant for tusen år siden, og det er interessant nå, mener Nina Wester, som også tror publikum vil la seg overraske. -Mange ser kanskje på Sigrid Undset som forsiktig og from. Men denne historien er langt fra det. Den er rå og voldsom, og radikal for sin tid. Det blir action på scenen, lover Nina.

Kunne ikke skrive på Bjerkebæk
Da hun tente på ideen og sa et rungende «JA!» til å regissere forestillingen, insisterte hun også på å dramatisere den selv. Det førte henne blant annet til Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem på Lillehammer. Der fikk hun tilbud om å sitte mens hun jobbet med manuset, men slik ble det ikke.

-Nei, det hadde rett og slett blitt for voldsomt. Å skulle sitte i hennes hjem og bearbeide hennes tekst – da hadde ærefrykten tatt meg, tror jeg, og jeg ville knapt fått skrevet et ord.

Isteden ble det altså jobbing ved skrivebordet hjemme, med en stadig økende entusiasme etter hvert som manussidene ble flere. Hun hadde det rett og slett gøy, der hun boret seg dypere inn i formuleringene som Sigrid Undset satte på papiret for over 110 år siden.

-Ja, jeg koste meg. Ikke minst fordi det er så godt skrevet. Så smart språklig gjort. Selv om dette er en relativt kort historie rommer hver eneste setning så mye, og handlingene er veldig fortettet. Når alle ord virker betydningsfulle, ble det også vanskelig å avgjøre hva som måtte utelates. For en kan ikke ta med alt inn i et teatermanus til en forestilling på en og en halv time.

Måtte bruke Undsets språk
Språk er viktig for Nina Wester, og i denne sammenhengen følte hun at hun ikke kunne bruke sitt eget språk når romanen skulle dramatiseres.

-Dette er en bok skrevet i 1909, med datidens språknorm. Når boka nå dramatiseres blir det en slags tolkning av Sigrid Undset, og språket hennes er en størrelse vi ikke kan ta vekk. Det er en karakter i seg selv. Det bidrar til å gi et bilde av tiden, og siden språk skal tas på alvor blir det indirekte også et politisk statement, og hyllest til en kvinne som var feministisk radikal. Nei, jeg kunne ikke skrive dette på mitt vanlige språk. Da hadde noe av Undset blitt borte, reflekterer Nina, som håper og tror at publikum vil få en like stor opplevelse av Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis som hun selv har fått.

-Jeg synes denne boka er så rik, så full av eksistensielle forhold, at jeg tror alle vil finne mye nytt. Det er så mange lag i denne historien. Om kjærligheten, som vi alle kjemper med og mot. Livet i seg selv er jo ikke enkelt, det er komplisert, og kjærligheten er bare en del av det. Hevn. Ære. Hvor ofte snakker vi om det? I Undsets fortelling er dette en viktig del, og slik var det jo her i Norge i den tidsepoken fortellingen leder oss til, forteller en engasjert regissør, som synes historien har mange interessante paralleller til vår tid.

Undring er viktig
Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis handler til de grader om medmenneskelige forhold. Også dette engasjerer teatermennesket Nina Wester.

-Jeg synes teater er en medmenneskelig handling. Å møtes rundt en historie som utspiller seg i realtid bidrar til at vi kan undre oss sammen. Det å la seg undre, la seg overraske, synes jeg er en viktig del av livet. La nysgjerrigheten ta stikkprøver inn i eget hode, uten at vi nødvendigvis skal gå ut av teatersalen med mange svar. Alt er jo komplekst, så hvorfor skal alt ha et enkelt svar? For meg er teatret en slags kirke, og jeg har tro på at publikum også har behov for å komme sammen og tenke rundt eksistensielle spørsmål. Det vil det bli anledning til her.

Ærefullt
Forestillingen, som har premiere 26. januar, skal spilles i 20 forskjellige kulturhus i Innlandet, og selve turnépremieren blir selvsagt på Lillehammer. Det er slett ikke likegyldig for Nina at hun jobber med dette i regionen som er så klart forbundet med Sigrid Undset.

-Ja, det er klart jeg tenker på det. Det er ærefullt å tenke på at forestillingen skal ut på turné i et område der Undset er så kjent. Det er ekstra gøy å skulle få vise dette fram i Innlandet, det er det ingen tvil om. Veldig mange er familiære med Kristin Lavransdatter, men denne historien er det ikke så mange som kjenner, tror Nina, og avslutter:

-Så her byr vi på en «hemmelig skatt»!