Hva i alle dager er «Politisk korrekt teaterfestival»?

Hvorfor et så kjepphøyt og arrogant festivalnavn?

-Jeg tror ingen som snubler over Politisk korrekt teaterfestival tenker at Teater Innlandet på ramme alvor mener at vi har kompetanse, vilje eller psykose til å tro at vi kan eller skal – eller har noe ønske om å – bestemme hva som er politisk korrekt. Og dermed også hva som er politisk feilaktig. Hvis du tror det, så lider du antagelig av en av vår tids to store folkesykdommer: Enten velger du å misforstå med vilje. Eller du sliter med manglende glimt i øyet.

Vi kunne naturligvis valgt å gjøre det enklere for oss selv. Vi kunne kalt festivalen for «En teaterfestival på Hamar», for eksempel. Det hadde gjort oss uangripelige og trygge. Men vi vil ikke være uangripelige og trygge. Det er kjedelig, og kjedelig er på noen måter det motsatte av teater.

Så dere mener egentlig ingenting med det markedsmessige katastrofale festivalnavnet?

-Jo da. De aller fleste som faktisk bruker begrepet «politisk korrekt» – eller det nyere, importerte «woke» – i dag, bruker disse begrepene nedsettende, diskvalifiserende, avvisende, advarende; som om grunnleggende friheter plutselig var under angrep. Som om det er noe nytt nå at kunsten er en kamparena – og dermed politisk. Men det har naturligvis alltid stått kamp om hva slags historier som fortelles – av hvem – og hvordan.

Det er selvfølgelig helt i orden og legitimt å ikke ville delta i denne kampen, og heller dyrke andre hobbyer. Men det kan bety at du er ubegripelig privilegert og – eller – mangler empati.

For noen av oss er det politisk å kunne gå i fred på gata. Det bør oppta de som går trygt også.

Prøver dere med vilje å skremme folk vekk fra festivalen med det strenge, snørrhovne festivalnavnet?

-Nei. Men det kan jo hende vi lykkes likevel.

Et helt fantastisk prosjekt vi veldig gjerne skulle hatt på festivalen (vi får det dessverre ikke til i år, men håper veldig å få dem hit seinere) heter Witch Club Satan. De skrev til meg at «vi må innrømme at navnet virker litt skremmende for vår del». Smak på den. Witch Club Satan synes Politisk korrekt teaterfestival virker litt skremmende.

Jeg tror det sier noe om vår tid. Jeg vet ikke helt hva det sier, men jeg tror det sier noe.

Så hvordan programmere en festival med et så grenseløst uegnet festivalnavn?

-For det første avviser vi at det finnes en motsigelse mellom kvalitet og mangfold. Vi tror tvert imot at kvalitet fordrer mangfold.

Dette handler ikke om å være grei og snill. Det ligner et argument for demokrati: Demokrati er hyggelig og inkluderende, men det er overhodet ikke hovedpoenget. Hovedpoenget med demokrati er at alle skal komme til orde og ha reell makt, fordi det øker sjansen for å finne de klokeste løsningene. Sånn er det med kunst også: Hvis ikke alle stemmer i et rom blir hørt, blir rommet nødvendigvis fattigere og dummere enn det kunne blitt – og som regel blir. Det er trist og kjedelig – samt svikefullt mot individene i rommet og kollektivet rommet utgjør.

Så det vi først og fremst leter etter, er show og prosjekter som er djevelsk gode. Men det ville selvfølgelig være politisk ukorrekt å trekke frem enkeltforestillinger.

«Politisk korrekt teaterfestival» høres ikke akkurat gøy ut.

-Enig. Det finnes en opplest og vedtatt (riktignok vedtatt på et møte jeg ikke hadde anledning til å delta på) fordom om at «det politiske» per lovmessighet må være kjedelig, tørt og livløst. Den fordommen smadrer vi en gang for alle i år.

Vi er – igjen! – så heldige at vi får noen av våre fremste scenekunstnere på besøk på Hamar den første helga i september. I tillegg har vi som en slags hovedparole i år «Moro og musikk». Det gir seg utslag i intense audiovisuelle mørkerom, sjangersmadrende standup, viser som virker mye morsommere enn de egentlig er, og fortellinger du kommer til å undres over at du ikke har hørt før.

Dessuten har vi et såpass rikt program – som du får brukbart rimelig med et festivalpass – at det skal litt til at du ikke finner noe du elsker. Eller hater. Eller undres over. Eller alle tre samtidig. Det fortjener du, syns jeg.

En kjær venn av meg sa om årets program: «Det spriker veldig». Det er jeg enig i. Det gjør forresten du også. Og som alltid er det du som er viktigst. Scenekunst er bare en samtalestarter. Det er hva du oppdager og opplever, og samtalene du har i baren, og drømmene du drømmer etterpå, som er festivalen.

Velkommen og lykke til!

Pøh.