Galskap på havets bunn

Havet binder folk sammen. Det har det gjort så lenge mennesker har laget båter. Men havet både gir og tar, det er åpent på overflaten og mystisk under.
-I Moby Dick tar vi publikum med ned på bunnen, til stormens galskap, sier regissør Yngvild Aspeli om forestillingen som kommer til Teater Innlandet den 6. og 7. mai.

Romanen «Moby Dick; or The Whale» av den amerikanske forfatteren Herman Melville kom ut i 1851. Historien handler om hvalbåtkaptein Ahabs besettelse av den hvite spermhvalen som gis navnet «Moby Dick». Den tiltagende galskapen hos kapteinen og hans vei mot undergangen er anerkjent som et av verdenslitteraturens store verker, og har fascinert lesere i 170 år. Figurteater-regissøren Yngvild Aspeli, med barndom og oppvekst i Hamar og Valdres, er én av dem.

Lå lenge i underbevisstheten
Det var Yngvilds far, forfatteren Widar Aspeli, som i sin tid introduserte henne for romanen «Moby Dick».
-Det er lenge siden jeg leste boka første gang, og i flere år lå den i underbevisstheten uten at jeg hadde klare og konsise ideer om hvordan jeg skulle gjøre dette til et teaterstykke, sier Yngvild. -Men jeg er fascinert av tematikken i boka, og på ett eller annet tidspunkt var det vel naturlig at jeg begynte å jobbe med tanke på en sceneversjon. Tidligere har jeg jobbet mye med samtidslitteratur, mens her er det en historie som er skrevet for veldig lenge siden. Likevel klarte Herman Melville å skrive om eksistensielle spørsmål på en tilgjengelig måte som fortsatt fungerer, selv etter så mange år. Hva er det som gjør at noe blir til klassikere og er universelt på tvers av tid og generasjoner? Dette synes jeg er spennende å utforske, og at havet er en viktig del av tematikken gjør det enda mer interessant.

Er tiltrukket av havet
-Hvor kommer denne fascinasjonen for havet fra?

-Min familie på morsiden er fra vestlandskysten, fra en øy utenfor Kristiansund, og min bestefar var sjømann. Havet har en tiltrekningskraft hos meg, selv om jeg er oppvokst langt fra kysten. Havet kan knytte folk sammen, og minner oss samtidig på hvor like vi mennesker er, til tross for alle forskjeller. Ute på havet er vi like store, eller små, og dette setter møtet mellom mennesker og natur på spissen. Havet representerer mye av det vi ikke vet.

-Hvordan har du gått fra fascinasjon for en bok til gjennomføring av et teaterprosjekt?

-Åh, det var en lang prosess. Og skulle jeg først gjøre noe med dette ville jeg gjøre det skikkelig, så det måtte bli en viss størrelse på det. Aller først var det å grave seg ned i materialet, og redusere en 700 siders bok til rundt 100 sider teatermanus. Å finne ut hvilke deler av historien som passet best for scenen var en tidkrevende affære. Det gikk også mye tid til å lage figurene; vi har blant annet 50 små og store hvaler på scenen. Parallelt ble selve strukturen i stykket skrevet på scenen i prøveperioden, med et internasjonalt ensemble midt under den verste pandemibølgen. I Stamsund! Det var mye usikkerhet og tilløp til «panikk i kulissene» en periode, og det ble en helt spesiell stemning der de nordnorske vinterstormene herjet utenfor og vi forberedte Moby Dick inne, forteller Yngvild Aspeli.

Mer enn figurer
Yngvild har bodd i Frankrike mesteparten av sitt voksne liv, men er nå påtroppende teatersjef ved Figurteateret i Nordland, og flytter til Stamsund i løpet av sommeren. Moby Dick er også figurteater, men hun understreker at forestillingen byr på mer enn figurer.

-Jeg er opptatt av at forholdet mellom skuespillere og figurer skal komplettere hverandre. En skuespiller kan jo gjøre ting en figur ikke kan, og omvendt, og det vil vi gjerne utnytte. I tillegg er ikke figurførerne hemmelige, de vil ha en tilstedeværelse i forestillingen. Det samme gjelder musikerne.  Musikken er en viktig del av helheten, og våre tre musikere vil være til stede på scenen. Vi tar også i bruk videoprojeksjoner, som er viktig for å fange dybden av havet.

Tar publikum ned på havbunnen
-Hva kan publikum vente seg av Moby Dick?

-Vi tar publikum med ned til stormen på bunnen av havet, og til menneskets dypeste mørke. Det blir en reise der de som ser på ikke nødvendigvis skal forstå alt, men føle og gjenkjenne noe. Herman Melville bruker jo havet som en metafor på menneskets kompleksitet, og viser gjennom det de mørke sidene av det å være et menneske. I Moby Dick dreier det seg også om kaptein Ahabs tiltagende galskap.

-Dette høres litt dystert ut?

-Men det er også veldig vakkert, og det blir en estetisk opplevelse utenom det vanlige. For den viktige karakteren Ishmael, motsatsen til kaptein Ahab, handler det om å jobbe seg ut av stormen og å overleve. Fortellingen viser oss hva som skjer når man når bunnen og lar sine indre demoner ta overhånd, slik det gjør for kaptein Ahab. Men i motsetning til Ahab lar ikke Ishmael seg fortære – han ser også skjønnheten, styrken og naturens mirakel. Dette er også en viktig del av historien, sier Yngvild.
Hun understreker likevel at det nok ikke er noe å ta med små barn på.
-I Frankrike har «Moby Dick» av en eller annen grunn fått ord på seg for å være en barnebok, noe den slett ikke er. Derimot er det en svært tankevekkende historie som tar opp et tema i det menneskelige sinn som er like gyldig i dag som for 170 år siden. Jeg tror dette vil bli en flott teateropplevelse for publikum, og noe de færreste har sett maken til. Det er heller ikke hver dag man har mulighet til å se en stor hval svømme forbi på scenen. Og den er virkelig stor. Hvalstor!

Gleder seg til å spille på hjemmebane
Det er ikke bare Yngvild som har tilknytning til Hamar-området av de som har jobbet med denne produksjonen. Komponist og musiker Ane Marthe Sørlien Holen er fra Lismarka, og scenograf Elisabeth Holager Lund kommer fra Stange. De to andre komponistene og musikerne, ringsakersokning Guro Skumsnes Moe, og Håvard Skaset, har etablert seg på Tangen.

-Hva betyr det for deg at Moby Dick kommer til Hamar?

-Det betyr naturligvis litt ekstra for meg personlig, og sikkert også for de andre med lokal tilknytning. Elisabeth, Guro, Ane Marthe og jeg gikk sammen på Stange videregående skole i sin tid, så vi kan trygt si at vi kommer hjem med denne forestillingen. Samtidig er det også litt skummelt å vise noe vi har laget for «våre egne». Det er morsomt å sette opp forestillinger i New York og Paris og slike steder, men pulsen vil nok være litt høyere når vi skal spille Moby Dick i Hamar, sier Yngvild Aspeli.