Gjestfrihet og hjerterom

Samfunnshus, forsamlingshus, bygdehus, eller grendehus. Kjært barn har mange navn, og endelig skal vi besøke disse lokale navene igjen. Vi gleder oss!

Innlandet har mange grendehus, som rommer alt fra dåp til begravelse. Fra juletrefest og julemarked til dans og den første kjærligheten. Kunne veggene snakke … her ligger historiene og møtene mellom mennesker tykt i veggene. Så hvor er det ikke mer naturlig å tenne leirbålet og fortelle en historie om våre forskjeller og likheter? Om hvordan vi blir kjent med hverandre og hvor lite vi egentlig kjenner hverandre. Om hvem vi er bak alle hverdagsfraser. Om den litt typisk norske sosiale forsiktigheten. Om hvor mye som bor i oss mennesker som vi sjeldent snakker høyt om.

Hvordan forholder vi oss til en totalt fremmed, som plutselig kommer busende inn på vår egen hjemmebane og begynner å snakke? Så lenge noen ligner på oss selv er vi mennesker kanskje ikke så redd for det ukjente. Men om vi møter flere med en åpen og nysgjerrig tilnærming, virkelig lytter til hverandre, tror jeg vi styrker det sosiale limet i samfunnet.

Det er en stor glede å endelig reise ut til disse husene igjen, med en forestilling som løfter fortellerkunsten, der møtet mellom mennesker står helt sentralt. Både i form og innhold.

Varmt velkommen til ditt lokale grendehus.

Ta godt imot Den fræmende.