Hva møter vi rundt neste sving?

Vi vet lite, eller ingenting, om hva som møter oss i livet. Noen ganger skjer det ting som endrer både forutsetninger og livets vei.
-Vi har lyst til å finne ut hva som finnes rundt neste sving, utforske det ukjente og bruke fantasiens kraft. Og en liten del magi, sier Oda Kirkebø Nyfløtt fra the Krumple, som lager MEGAMEGA i co-produksjon med Teater Innlandet.

MEGAMEGA, har premiere på Hamar kulturhus 21. april, og vil ta publikum inn i en fysisk teaterverden, med få replikker. Teaterkompaniet the Krumple har en litt spesiell måte å lage sine forestillinger på, der det ikke foreligger noe ferdigskrevet manus og der handlingen blir bestemt i kompaniets fellesskap. Ofte starter ideene med tegninger, og det var i denne delen av prosessen at regissør Vincent Vernerie plutselig forsto at brettspillet kunne få en sentral plass.

-Mens jeg tegnet og prøvde meg fram med forskjellige innspill til sceniske løsninger, oppdaget jeg at det jeg forsøkte meg på lignet et brettspill, sier Vincent. -Karakterene ble plassert på forskjellige steder på noe som så ut som et spill, og vi begynte da å spørre oss selv: Hvem er dette? Hva gjør de, og hvor skal de? Så prøvde vi det før vi diskuterte oss videre, sier Vincent.

-Det er sånn arbeidsprosessen i the Krumple fungerer, fortsetter Oda, som er en av de medskapende utøverne. -Ett av våre mottoer er «Follow the fun» – eller «følg det morsomme». Vi prøver alltid ut ideene på scenen før vi begynner å diskutere og forandre. På den måten får vi bedre utløp for kreativiteten som bor i oss alle, tror vi.

Overraskelser og magi
MEGAMEGA handler altså om de overraskende vendingene livet nå og da tar for oss alle. Da vil det, naturlig nok, også bli en del overraskelser for publikum. Men det er ikke et liv i kronologi som skal spilles ut, og det vil bli fysisk teater slik the Krumple er kjent for, understreker Vincent Vernerie.

-Ja, det blir mye kroppsspråk, sammen med scenografi, koreografi og litt magi. Ikke kanin opp av hatten-tryllekunster, men vi vil bruke elementer av trylling på en ny og overraskende måte. Vi har lyst til å åpne hjerter og hjerne for publikum, og tar gjerne i bruk grep som kanskje ikke er så vanlig ennå i norsk teaterkunst. Og nei, vi er ikke nødvendigvis ute etter å fortelle om et livsløp i kronologisk rekkefølge fra barn til gammel. Vi hopper og spretter i tid og rom og lar karakterene støte på forskjellige vendepunkt i livet, slik det er for alle mennesker. Det kan føre til både latter, glede og ettertenksomhet.

Tolkning i flere retninger
-Hvor mye skal vi forstå, og hvor mye skal vi føle?

-Det handler kanskje mer om følelser enn om forståelse, sier Oda. Så lenge du går ut av teatersalen med følelsen av å kjenne igjen noe fra ditt eget liv, er vår hensikt på mange måter oppnådd.
-Det blir litt som å lese dikt, supplerer Vincent. -Det er ikke nødvendig å analysere hver setning og hvert ord for å få noe ut av et dikt. Vi kan ha forskjellige opplevelser av det samme diktet, avhengig av hva slags mennesker vi er og hvor vi er i livet. Og litt av det samme er det med MEGAMEGA. Dialog og replikker er ofte mangelvare hos oss, og selv om det ikke betyr at vi leverer abstrakt teater er det åpent for tolkninger i flere retninger. Vi etablerer en historie om livets mange rare veier, vrir og vender på ting, og spiller ut forestillingen. Men vi har håp om, og tro på, at den vil fortsette i publikums tanker også etter at de har forlatt teatersalen.

Relieff av et hverdagsliv
The Krumples scenekunst setter ikke andre krav til publikum enn et åpent sinn, mener Oda.
-Det er meningen at du skal sette deg til rette, smile, kanskje le, føle og oppleve. Og tenke litt, hvis du vil. Det blir som å kjøre en ukjent og svingete vei. Da vet vi aldri hvordan det ser ut over bakketoppen eller rundt svingen. Det kan være flott, fantastisk og åpent, eller trangt, mørkt og vanskelig. Akkurat som i livet. Vi som lager MEGAMEGA tilbyr et relieff av et hverdagsliv, der det meste kan skje. Og skjer.

Selv om the Krumple ofte jobber i et perspektiv inspirert av «veien blir til mens du går», vil det som skjer på scenen på ingen måte være basert på tilfeldige innfall og improvisasjon på forestillingskvelden. Men lekenheten og nysgjerrigheten er ivaretatt og får lov til å leve. Vincent er glad for at Teater Innlandet lar kompaniet får gjøre dette.

-Det er ikke så ofte at et institusjonsteater lar et kompani jobbe som dette, med så mye frihet. Vi kommer her, uten ferdigskrevet manus, og får jobbe på vår måte sammen med Teater Innlandet. Det er et privilegium, og vi håper at gleden over å få skape scenekunst vil synes for publikum i salen. Vi tror i hvert fall det vil bli nok av gjenkjennelige situasjoner, sier Vincent og Oda. På vegne av både Teater Innlandet og the Krumple.