Kjære Juno

Denne er til deg. Og alle de andre kloke barna som vi voksne har så mye å lære av. For i alt vårt «alvor», midt i alt det voksne ansvaret vi har, glemmer vi av og til å virkelig lytte til de tanker og perspektiver dere har – selv når det gjelder store ting som sorg og død. Det siste har vi to snakket mye om allerede, da du tidlig fikk dine egne erfaringer – da du mistet din mamma, og jeg min kjæreste. Du har lært meg mye mer enn det jeg evner å fortelle deg nå. Få ord har vært så trøstende og styrkende som dine. Ord som kanskje aldri hadde funnet veien til meg, om jeg ikke hadde turt å åpne opp for de vanskelige samtalene med deg. Samtaler om savn, kjærlighet og sorg. Men mest av alt din evne til å finne frem til glede gjennom lek, selv i de tyngste øyeblikkene. Sammen ble vi klokere på livet, på hverandre og på at de som har gått ut av tiden alltid er med oss i hjertet.  

Vår historie er ikke unik. Alle har, eller skal oppleve å miste noen de har nær. Derfor sto det tidlig klart for meg da jeg ble teatersjef, at dette uunngåelige på et eller annet vis måtte bli til en forestilling. Da var det opplagt for meg å henvende meg til Miriam og Torkil, som bar på sine erfaringer. Fra hjertet takk for at dere sa ja til å skape denne unike og viktige fortellingen for Teater Innlandet.   

Thorleif Linhave Bamle, teatersjef