Politisk korrekt åpningstale

 Vi lever i en brytningstid. Det har naturligvis alltid vært sant for alle mennesker, men akkurat denne brytningstiden er unik på den måten at den er vår. Kampene, konfliktene og debattene som herjer nå, vil avgjøre hvordan vi lever om ti, og femti og hundre år. Teatret som demokratisk arena må, slik jeg ser det, ta en aktiv rolle i disse brytningene: Vi har frihet både i form og innhold – vi kan si hva vi vil – hvordan vi vil.

Noen synes «politisk korrekt» er et skjellsord. Men hva er alternativet? Politisk feil?! Martin Luther King var «politisk korrekt». Stemmerett for kvinner var «politisk korrekt». Avkriminalisering av homoseksualitet var «politisk korrekt». Det var ikke så dumt å slutte å brenne hekser på bål heller.

Metoo, Black Lives Matter og transdebatten er bare noen eksempler på kamper hvor noen/noe defineres som innenfor og utenfor. Kampene blir stadig skarpere og mer konfronterende. Vi skal kaste oss inn i debattene som brenner, og gjøre det teatret alltid har gjort: Delta, bearbeide og løfte frem nye perspektiver. Det handler om kjønn. Det handler om klasse. Det handler om farge. Det handler om alder. Det handler om religion. Det handler om kropp. Det handler om identitet.

Sammen skal vi forsøke å bygge en kollektiv infrastruktur mot det presset enkeltstående kunstnere og kunstneriske ytringer blir stående i. Vi skal invitere stemmer fra randsonene, utkantene og frontlinjene i inn- og utland, kunstnere vi tror har noe å lære oss som institusjon og vårt publikum, og dermed bidra til en mer opplyst samfunnsdebatt.

Så: hva er politisk korrekt teater? Aner ikke. Vi har ikke invitert hit for å fortelle dere det. Vi har ikke lagt opp til noe vedtak søndag kveld.

Man kunne si at teater er politisk i seg selv – uansett. Helt essensielt for teatret som kunstform er det levende møtet. Det kan høres ut som en klisje, men det er i så fall en klisje som har fått en helt ny ladning de siste to årene – hvor vi helt konkret har blitt fratatt mulighetene til å møtes, en frihet de fleste av oss tok for gitt før 12. mars 2020.

Og alle som i større eller mindre grad har tydd til nettet og sosiale medier som substitutt for de reelle møtene, har nok lagt merke til hvor mye fortere samtalene der blir spisse, giftige, harde og polariserende – i forhold til de lyttende, undersøkende og forpliktende levende samtalene.

Det kan være skremmende å se hva som skjer – og hvor fort – når de demokratiske og åndelige infrastrukturene blir liggende brakk. De reelle, fysiske møtene er blitt et knapphetsgode i seg selv. Et knapphetsgode som også er selve sjelen i teatret som kunstform. Vi er nesten der at det å lage teater, oppsøke teater, er en politisk handling i seg selv.

Derfor vil jeg takke alle dere som skaper, formidler, produserer, feirer, nyter, debatterer og på ulike måter slutter opp om teatret.

Alt starter med et møte, og vårt møte starter her. Og det er ikke slutt på søndag heller, for vi har allerede satt av 1. – 4. september 2022 til neste års Politisk korrekt teaterfestival. Og hvordan den blir, vil jeg gjerne – helt oppriktig – invitere dere alle til å være med å diskutere.

 Men et sted må man som kjent starte.

Og vi starter her.

Hjertelig velkommen til Politisk korrekt teaterfestival!