Satiremagasinet Simplicissimus

Satiremagasinet Simplicissimus, som ble startet i 1896 av forleggeren Albert Langen og tegneren Thomas Theodor Heine, ble fort et uroelement i Tysklands kultur. Med sine krasse utspill mot keiser og kirke ble magasinet til stadighet inndratt, bidragsytere ble fengslet eller måtte dra i landflyktighet. Allikevel var det en stor suksess. Når magasinet etter første verdenskrig startet opp igjen var den politiske situasjonen i München og Tyskland kaotisk.

Hitler og nazistene utpekte seg raskt som et yndet motiv for satiriske artikler og karikaturtegninger, under sterkt påtrykk av Heine. Når partiet kom til makten i 1933 hadde de lenge fulgt med magasinets aktivitet. SA ransaket redaksjonslokalene, og stilte følgende krav; enten fulgte de partiets linje eller ble magasinet lagt ned. Flertallet av redaksjonen, inkluderte norske Olaf Gulbransson valgte å bøye seg, mens andre måtte flykte landet. Jødiske Heine ble angitt av sine kolleger og endte opp som flyktning i Norge 1938–42, før han ble hjulpet videre til Sverige av den tidligere Simplisissimus-tegneren Blix.

Om figurteater og satire

Satire var opprinnelig en type folkelige, dramatiske festspill, såkalte satyrspill, i oldtiden. Satiren dukket opp i dukketeater fra omkring 1750 i England og spredte seg fort til Europa. I München, hvor satiremagasinet hadde redaksjonen jobbet også en av de største figurteaterregissørene i epoken, Paul Brann. Brann brakte politisk satire inn i figurteateret igjen i 1906 da han startet Marionettentheater Münchner Künstler. Brann inviterte forfattere som Schnitzler, Maeterlink, Roda Roda og Meyrinck til å skrive for seg og nådde stor suksess internasjonalt. Olaf Gulbransson ble engasjert som dukkedesigner på flere produksjoner. Som jøde måtte Brann flykte fra Tyskland i 1934.
(Kilde: Theater Corpus)

Forestillingen Simplicissimus blir en velrettet, hardtslående, underholdende og musikalsk historietime med mange paralleller til samtidens politiske landskap. Her kan du lese mer